Balansekunst å lage ny plan for klima, energi og miljø

For kommunene er det viktig å kunne utvikle sine arealer for å gi grunnlag for næringsutvikling og arbeidsplasser. Samtidig er inngrep i naturen hovedårsaken til naturkrisen vår, ifølge FN. Hvordan ser et mer bærekraftig reiseliv ut, og en mer bærekraftig tilrettelegging for fritidsboliger? Hvordan skal fylket vårt klare å redusere vår andel av klimagassutslippene, og hvordan får vi innbyggere og næringslivet med oss på dette? Hvordan legger vi til rette for at Innlandet er lengst fremme i det grønne skiftet, og hvordan sikrer vi en utvikling mot mer fornybar energi, og mer energi effektivisering?

I Innlandet fylkeskommune jobber prosjektgruppen og styringsgruppen sammen for å balansere mange og kompliserte hensyn når ny regional plan for klima, energi og miljø skal lages. Politikere, administrasjon, representanter fra kommunene og Statsforvalteren veksler mellom å velge seg inn på temaer man er spesielt opptatt av, og å jobbe på helheten i planen.

- Måten Innlandet fylkeskommune har valgt å arbeide imponerer meg, sier seniorrådgiver Åsbjørn Vetti. Han er fagansvarlig for klima og miljø i KS Konsulent.
- Det er veldig mye fagkompetanse her, og erfarne politikere med godt kjennskap til fagområdene, så vår rolle har ikke vært faglig men mer å skape gode rammer for planprosessen med utgangspunkt i de gode rammene de selv har lagt for prosessen.

- Arbeidet med den komplekse og omfattende regionale planen for klima, energi og miljø setter krav til oss i forhold til dialog og samarbeid. For å kunne komme inn til kjernen er det helt nødvendig å hente inn noen utenfra som kan stille de viktige spørsmålene og sette oss i gang med tankeprosesser. De to arbeidsverkstedene prosjektgruppa og styringsgruppa har hatt sammen med KS Konsulent ved Åsbjørn har gitt de to gruppene en ny fellesskapsfølelse rundt planarbeidet og en nødvendig framdrift, sier prosjektleder Anne Marie Sveipe i Innlandet fylkeskommune.

På den første samlingen jobbet styringsgruppen og prosjektgruppen som om de var i april 2030 og skulle skrive årsrapporten. Hva har vi oppnådd, helt konkret, innenfor klima, energi og miljø? Dernest jobbet vi med hvilke prinsipper vi må legge til grunn om vi skal kunne rapportere dette i april 2030?   

Den andre samlingen var digital. Her jobbet vi ut fra et MIRO-board med alle de 6 innsatsområdene. Alle deltakere skrev innspill, kommenterte og relaterte innspill til Hovedmål og Delmål. Ulik gruppesammensetning gjennom samlingen og oppsummeringer og konklusjoner i plenum.

Previous
Previous

Ledergruppeutvikling for Kommunedirektørens strategiske ledergruppe

Next
Next

Er flere stillinger svaret på utfordringen i det kommunale barnevernet?